NO EN

Vår historie

Historien til Hafslund

2019

Hafslund Nett og Eidsiva Nett slår seg sammen og styrker posisjonen som Norges største nettselskap.

2019

Utrullingen av automatiske målere (AMS) avsluttes.

2019

Hafslund Nett har 730 000 kunder.

2016

Utrullingen av automatiske målere (AMS) starter i august, etter to gjennomførte pilotinstallasjoner.

2016

Omleggingen til 132 kilovolt driftsspenning i regionalnettet i sentrale bydeler i Oslo fullføres.

2015

Hafslund Nett Øst blir integrert i Hafslund Nett.

2014

Hafslund Nett overtar Fortum Distributions nettvirksomhet i Østfold med 103 000 kunder, som fusjoneres inn i Hafslund Nett som datterselskapet Hafslund Nett Øst.

2011

Statnett overtar sentralnettet i innføringsstasjonene Smestad, Sogn, Ulven og Furuset med tilhørende eiendommer. Stasjonene er knutepunkter for strømforsyningen inn mot Oslo. Hafslund viderefører driften av kablene mellom Smestad, Sogn og Ulven.

2004

Viken Nett skifter navn til Hafslund Nett, og datterselskapet Hafslund Nett Øst (en del av tidligere Østnett) innfusjoneres.

2002

Fusjonen mellom Hafslund og Viken Energinett trer formelt i kraft 20. mars. Viken Energinett bytter navn til Viken Nett.

2001

Hafslund erverver 100 prosent av Østnett, som omfatter blant annet lokal- og regionalnett i Akershus, regionalnett i Østfold samt eierinteresser i Gjermå Energi AS, Rygge Elverk AS og Rakkestad Energiverk AS, med til sammen 104 000 kunder.

2001

Rammeavtalen mellom Hafslund og Oslo kommune om fusjon av Hafslund og Viken Energinett ble inngått 13. juli. Fusjonen ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 20. desember.

1999

Hafslund og Viken Energinett går sammen om kjøp av aksjene i Energiselskapet Asker og Bærum Nett, og kjøper 50 prosent av aksjene hver.

1997

Oslo Energi Nett skifter navn til Viken Energinett.

1996

Oslo Energi deles i to selskaper: Oslo Energi Nett AS (med datterselskaper) som forestår regulert nettvirksomhet, og Oslo Energi Holding AS (med datterselskaper) som forestår kraftproduksjon, strømsalg og annen konkurranserettet virksomhet.

1991

Oslo Lysverker omdannes til et aksjeselskap, og skifter på samme tid navn til Oslo Energi.

1981

Oslo Lysverkers fjernvarmeanlegg på Holmlia innvies som selskapets første i sitt slag. Fjernvarme erstatter blant annet elektrisk oppvarming, og bidrar til lavere belastning i strømnettet.

1979

Oslo Lysverker oppretter et energiøkonomiseringskontor og en rådgivningstjeneste om enøk. Målet var å bidra til redusert strømforbruk.

1973

Etter en anleggsperiode på åtte år fullføres omleggingen fra 5 til 10 kilovolt driftsspenning i det høyspente fordelingsnettet.

1960

Strømrasjoneringen etter krigen oppheves, og etterspørselen etter strøm i Oslo øker kraftig. Fordelingsnettet er imidlertid ikke bygd ut for noen særlig forbruksøkning. Det innebærer oppstarten på en storstilt opprusting av fordelingsnettet. I perioden 1960–1980 øker strømforbruket med 260 prosent.

1948

Oslo og Aker kommuner slås sammen 1. januar, og Oslo Lysverker og Aker Elektrisitetsverk slås sammen og videreføres som Oslo Lysverker.

1945

Ved krigens slutt står Oslo Lysverker overfor store oppgaver. Kraftutbyggingen gjenopptas slik at den store etterspørselen etter elektrisitet kan dekkes, og nettutbyggingen skyter fart i takt med at nye bydeler bygges ut. Knappe økonomiske ressurser og strømrasjonering setter imidlertid noen begrensninger.

1939

Den 6. oktober gjøres likestrømsnettet spenningsløst. Overgangen til vekselstrøm tok 17 år, noe som ble vurdert som raskt sammenlignet med tiden det tok i flere andre europeiske storbyer.

1930

Oslo Elektrisitetsverk skifter navn til Oslo Lysverker.

1928

Driftssentralen tas i bruk i den nybygde transformatorstasjonen Smestad II, som mottar kraft fra Nore-anleggene.

1925

Hovedstaden skifter navn til Oslo, og elektrisitetsverket får navnet Oslo Elektrisitetsverk.

1922

Elektrisitetsverket åpner en permanent utstilling med ulike husholdningsapparater blant annet for å lære innbyggerne å bruke elektrisiteten riktig. Elektrisitetsverket holder i tillegg informasjonskampanjer for å få folk til å ta i bruk elektrisitet i stadig større grad.

1922

Torshov og Skøyen transformatorstasjoner (understasjoner) settes i drift som de to første i Kristiania.

1922

Smestad transformatorstasjon I tas i bruk som innføringsstasjon for kraft fra Rjukan-anleggene.

1922

Omleggingen til vekselstrøm starter. Likestrømsbelastningen fortsetter imidlertid å øke som følge av nye kunder og økt forbruk hos eksisterende kunder med likestrømsforsyning. Da ulempene ved å ha to ulike strømarter er store, vedtas det å bygge ut vekselstrømsnettet også i indre by inntil likestrømsnettet i sin helhet er omlagt.

1921

Elektrisitetsverket og det kommunale gassverket slås sammen til én bedrift, Kristiania Gas- og Elektricitetsverker.

1920

Formannskapet vedtar å legge om deler av likestrømsnettet til vekselstrøm. Det er ikke uten konsekvenser for kundene, som må investere i nye installasjoner og utstyr. Dette løses ved at elektrisitetsverket dekker en andel av kostnadene beregnet ut fra anleggenes alder.

1920

90 prosent av Kristianias innbyggere har fått elektrisitet i sine hjem. Kundenes samlede årsforbruk er 100 millioner kilowattimer – mot 4 millioner kilowattimer i 1900.

1915

Tøyen transformatorstasjon ble satt i drift som den første innføringsstasjonen i Kristiania. Stasjonen mottok kraft fra kraftverkene i Glomma.

1905

Levering av trefaset vekselstrøm starter i bydelene utenfor likestrømnettets forsyningsområde. Driftsspenningen i høyspenningsnettet er 5000 volt, og på lavspenningssiden 230 volt. Nedtransformeringen skjer i frittstående transformatorkiosker, og etter hvert også i rom i bygninger og i underjordiske stasjoner.

1903

Kraftlinjen fra Kykkelsrud til Slemmestad via Kristiania settes i drift. Linjen er 84 kilometer lang og har driftsspenning 20 kilovolt – den høyeste i Europa på den tid.

1900

Sekundærstasjonen på Ankertorget settes i drift. Sekundærstasjonen omformer vekselstrømmen fra Hammeren kraftverk i Maridalen – som tas i bruk samme år – til likestrøm.

1899

Kraftlinjen fra Hafslund kraftstasjon til Fredrikstad settes i drift. Driftsspenningen er 5 kilovolt. Linjen forsyner i første rekke karbidfabrikken på Hafslund, men også Fredrikstad med kraft til lys og maskindrift.

1892

Kristiania kommune etablerer Kristiania Elektricitetsværk. En kullfyrt dampmaskin i Rosenkrantzgaten produserer elektrisiteten, som omformes til likestrøm og distribueres til belysning, sporveisdrift og andre bruksområder i bykjernen. Den 12. desember kobles fordelingsnettet til samleskinnene i dampstasjonen, og dagen etter tennes den elektriske gatebelysningen i Kristiania for første gang.